nyMusikks historie

nyMusikk grunnlegger Pauline Hall.
nyMusikk grunnlegger Pauline Hall. Foto: NTB scanpix. nyMusikks arkiver.

”Såkalt musikk i eggerøre og badevann!” Den 27. september 1961 skjedde skandalen. I fri utfoldelse på Kunst- og Håndverksskolen kunne man oppleve den koreanske pianisten Nam June Paik som først obduserte et gammelt piano, bombarderte publikum med erter, innsåpet og klippet opp diverse tilskuere, og til slutt etter endt dåd (innbefattet klaverspill) druknet Paik sine sorger i et velfylt badekar. Slik introduserte Paik begrepet performance for et norsk publikum. Arrangør var foreningen nyMusikk som i dagene etterpå måtte imøtekomme de rasende kritikkene som preget avisene. Det lå allikevel et alvor bak Paiks opptreden som kom i skyggen. Rådvillheten, usikkerheten, den brennende lengsel etter å finne fotfeste og en fortvilet trang til å utfordre kunsten og publikum. Denne seansen kom til å prege store deler av nyMusikks virksomhet i begynnelsen av 1960-årene. Så sent som i 1963 måtte tidligere formann Pauline Hall selv stille opp i fjernsynsintervjuer for å forsvare hendelsen.

nyMusikk stiftes
En markant skikkelse i nyMusikk på den tiden var altså musikkritiker og komponist Pauline Hall som tok initiativet til å starte foreningen. Den 17. september 1938 på Hotel Continental ble det bestemt å opprette en norsk seksjon av under “Det internasjonale Selskap for samtidig musikk”. Seksjonens formål var musikkutveksling med andre land, gjennom konserter, kringkasting, foredrag, møter ol.. Til da fantes det ikke et slikt nettverk på musikkområdet i Norge. Da nyMusikk endelig kom i gang, førte det til at publikum kunne stifte bekjentskap med en rekk nye verker fra den internasjonale musikkarenaen. På mange måter er de første årene representative for hva nyMusikk står for: å vise nyskapende uttrykk som rører seg på den internasjonale musikkarenaen.

Komponisten som kulturpolitisk talerør
Finn Mortensen etterfulgte Hall i formannsstolen, et skifte som kom til å prege foreningens arbeid videre. For første gang kom foreningen inn på statsbudsjettet. nyMusikk fikk også avtaler med NRK og Filharmonisk selskap hvilket brakte også et internasjonalt konsertprogram inn i de store orkestrene og i radioen. 

Arne Nordheim, som allerede da hadde rukket å bli utskjelt, tok over ledervervet. Han fikk i tillegg også den vanskelige oppgaven med å forsvare også den nye elektroniske musikken. 1970-årene i nyMusikk var ellers preget av kunstnerpolitikken som etter hvert kom på dagsorden. Foreningens to formenn på denne tiden var Kåre Kolberg og John Persen, to sentrale aktører involvert i både Kunstneraksjonen -74 og som viktige kulturpolitiske talsmenn for den nye musikken. Dessuten endret nyMusikk karakter og ble en landsforening med avdelinger også utenfor Oslo. I Åse Hedstrøms tid som president ble nyMusikks komponistgruppe (NMK) etablert.

nyMusikk og markedskreftene
I begynnelsen av 1980-årene begynte det å skje store forandringer som fikk betydning for musikklivet. Store omveltninger og økt press fra den kommersielle musikkindustrien var en uheldig blanding. Vi fikk en ny formidlingssituasjon for samtidsmusikk. Det ble mer og mer tydeliggjort at musikkindustrien overhodet ikke var interessert i å selge samtidsmusikk, da salgspotensialet ikke var stort nok. Derfor begynte nyMusikk og Norsk Komponistforening med en stadig større utadrettet virksomhet som bl.a. innbefattet konserter og plateutgivelser. nyMusikk var i denne perioden mer preget av den nye elektroniske musikken. NICEM – organisasjonen for elektroakustisk musikk, ble etablert. Norske komponister kastet seg for alvor over de mulighetene datamaskinen kunne gi.

nyMusikk i 1990-årene og frem til i dag
I Geir Johnsons tid som leder arrangerte foreningen ISCMs årlige festival for samtidsmusikk, World Music Days. Denne markerte starten på Ultima-festivalen, initiert av krefter i nyMusikk, NKF og NRK. I samme periode ble det opprettet samtidsmusikkfestivaler i Trondheim (Nordlyd), Bergen (Autunnale), Stavanger (Speculum) og Harstad (Ilios). nyMusikks Ensemble ble nedlagt og erstattet av Cikada. nyMusikk var også med å etablere NoTAM (sammen med Universitetet i Oslo og NKF) i 1992. Johnson ble etterfulgt av komponist Peter Tornquist, som gjorde plass til en sentral produksjonsenhet i Oslo ved siden av lokalavdelingen, og som utviklet samarbeid med klubben Blå og med verkstedet Drivhuset.

Organisasjonen ble modernistert og oppdatert på 00-tallet, under ledelse av nåværende Ultima-direktør Lars Petter Hagen. I denne perioden dreiet fokuset mot det tverrkunstneriske, og nyMusikk initierte og deltok i en rekke prosjekter på tvers av etablerte grenser i kunstfeltet. Komponist Øyvind Torvund (leder 2009-2011) brakte fokuset på den renspikka konsertopplevelsen og sammenstilte musikk fra forskjellige århundrer. 

Kurator, redaktør og skribent Anne Hilde Neset tiltrådde i 2012. I dag er nyMusikk en viktig faktor i den nyskapende og utforskende delen av musikklivet, med et vidt spekter av aktiviter innen konserter, lydkunst, performance og formidlingsprosjekter. Neset har et uttalt mål om at nyMusikk skal være en tydelig bidragsyter i den offentlige samtalen og i den løpende refleksjonen rundt eksperimentell musikk.

I 78 år har nyMusikk vært landets mest markante og innovative eksponent for den nye musikken.

nyMusikks formenn siden 1938:
Pauline Hall 1938 – 1961
Finn Mortensen 1961 – 1964
Arne Nordheim 1964 – 1966
Finn Mortensen 1966 – 1967
Gunnar Rugstad 1967 – 1968
Kjell Skyllstad 1968 – 1970
Kåre Kolberg 1970 – 1973
John Ellingsen/Egil Kapstad 1973 – 1974
Gunnar Germeten/John Persen 1974 – 1974
John Persen 1974 – 1976

nyMusikks presidenter siden 1976:
Åse Hedstrøm 1976 – 1978
Per Lyng 1978 – 1979
Oddvar S. Kvam 1979 – 1979
Nils E. Bjerkestrand 1979 – 1982
Yngve Slettholm 1982 – 1986
Solveig Løchen 1986 – 1988
Geir Johnson 1989 – 1994
Peter Tornquist 1995 – 2001
Lene Grenager 2001 – 2003
Lars Petter Hagen 2003 – 2004

nyMusikks kunstneriske ledere fra 2004:
Lars Petter Hagen 2004 – 2009
Øyvind Torvund 2009 - 2012
Anne Hilde Neset 2012 -